År 2006 i punkter

1. Hva gjorde du i 2006 som du aldri har gjort før?
Dærsken døtte, dro på bobiltur på Nya Zealand.

2. Har du holdt dine nyttårsforsetter, og vil du lage nye for neste år?
Nyttårsforsett? Aldri hørt om.

3. Var det noen fødsel i din nærmeste omkrets?
Denne jenta fikk en herlig gutt.

4. Døde noen i din nærmeste omkrets?
Ja, dessverre.

5. Hvilke land har du besøkt?
England, Australia, New Zealand, Singapore.

6. Hva ville du like å ha i 2007 som du manglet i 2006?
Mer penger.

7. Hvilke datoer fra 2006 vil være etset i hukommelsen din, og hvorfor?
Merkelig legetime den 22. des.

8. Hva er det største du har gjort i år?
Dra alene tilbake til Australia.

9. Hva var ditt største nederlag?
Antageligvis min manglende sans for økonomi. Ellers har det vært svært lite med nederlag i år.

10. Led du av sykdom eller urett?
Nope.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Læppisen.

12. Hvem sin atferd fortjener feiring?
Må nok ubeskjedent si min egen gitt :)

13. Hvem sin atferd gjorde deg skremt og deprimert?
Tja, hvem kan det være, mon tro? ;)

14. Hva brukte du mest penger på?
Turen til New Zealand.

15. Hva gjorde deg virkelig opprømt?
Åh, kjære det er så meget.

16. Hvilken sang vil minne deg om 2006?
SOS med Rihanna. Vil alltid minnes Lee på dansegulvet.

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor og nå, er du:
a) gladere eller tristere? Gladere!

b) tynnere eller tykkere? Tynnere, ja.

c) rikere eller fattigere? Er nok dessverre fattigere.

18. Hva ønsker du at du hadde gjort mer av?
Burde vel ha trent litt mer.

19. Hva ønsker du at du hadde gjort mindre av?
Leveren min hadde nok likt en pause fra alkoholen.

20. Ble du forelsket i 2006?
Blir sjeldent forelska, men betatt ble man da :)

21. Hvor mange "one-night stands"?
Oj. Hehe...

22. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Ble lite med TV, men fulgte da med på Big Brother & Australian Idol.

23. Misliker du noen nå som du ikke mislikte i fjor på denne tiden?
Nei, egentlig ikke.

24. Den beste boken du leste i 2006?
Hmm... Berlinerpoplene kanskje.

25. Hva var din beste musikkoppdagelse?
30 Seconds To Mars.

26. Hva ønsket du og hva fikk du?
I 2006 ønsket jeg moro, og det fikk jeg!

27. Hva ønsket du og ikke fikk?
En hemmelig konto i Sveits med masse spenn.

28. Hva var årets favorittfilm?
Little Men ;)

29. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Ble hele 26 år og gjorde dette.

30. Hvilken ting ville ha gjort ditt år umåtelig mer tilfredsstilt?
Jeg kan sannelig ikke komme på noe, jeg. Har hatt et spennende år.

31. Hvordan vil du beskrive din personlige motestil i 2006?
Target / K-Mart

32. Hva har holdt deg sunn?
Det må nok være pizzaene fra Domino's, ja.

33. Hvilken kjent person fascinerte deg mest?
Madonna.

34. Hvilket politisk tema hisset deg opp mest?
Vært svært lite hissig i år.

35. Hva savner du mest?
Tid.

36. Hvilken person er du mest glad for at du ble kjent med i år?
Meg selv. Og selvfølgleig hele gjengen i Australia.

37. Fortell en verdifull livsvisdom som du lærte i 2006?
Det viktigste mennesket å kjenne er en selv.

38. Sangtekst som summerer opp 2006:

"Smile" - Lily Allen

When you first left me I was wanting more
But you were fucking that girl next door, what cha do that for (what cha do that for)
When you first left me I didn't know what to say
I never been on my own that way, just sat by myself all day

I was so lost back then
But with a little help from my friends
I found a light in the tunnel at the end
Now you're calling me up on the phone
So you can have a little whine and a moan
And it's only because you're feeling alone

At first when I see you cry,
yeah it makes me smile, yeah it makes my smile
At worst I feel bad for a while,
but then I just smile I go ahead and smile

Whenever you see me you say that you want me back
And I tell you it don't mean jack, no it don't mean jack
I couldn't stop laughing, no I just couldn't help myself
See you messed up my mental health I was quite unwell

Juleråkk

Så var vel jula snart over for denne gang da. Lite snø, men mye hygge. Hengt med gamle kroker og unge foler.

Julaften ble overvært i heimen med mor, far og to unger. Det fine med å ikke ønske seg noe er at man da blir glad for alle pakkene man får. Særlig glad ble man for "Råkkenråll, fiskeboll, kjøttkaker og fårikål".


Forside















Bakside






Bror skal på nissebesøk til naboen















Gudbrandsdal- og Romeriksbunad














Didjeridoo - nå også som lur

Midtuke-moro

Til: Trondheim med avgang onsdag kl 09.30.
Formål: Hente Anettes 6-årige nevø og besøke Else.



Anetti Spaghetti











I farten











Dopapir-trucken












Politisperring














Meg og produsent Philip












Else fniser














Else gliser















Anette og produsent Jonas

Dagens mennesker

Disse vakre menneskene har fått min fulle oppmerksomhet i dag.




Eline traff jeg på Lillestrøm videregående i 1996,
Isak i vogna traff jeg i dag. (Øivind ble dessverre borte for oss)










Ida og Kristoffer traff jeg i Australia i 2005.










Mocca på Café Con Bar - fiskemiddag, gløgg og kokosboller på Torshov.

I dare you

Mottatt i kveld kl 19.53 fra ukjent nummer: MMS med bilde av en kjekk kar med et par-tre vitser.

Kanskje dette er han typen Tone skal hooke meg opp med? I dare you, sier Ida. Spør om han vil ta en kaffe en dag. Svarer tilbake: "Takk for mms. Hvem er dette? Ser ut som en hyggelig gutt du. Kaffe en dag? ;)" Det skulle jeg aldri ha gjort.

Svar tilbake: "jeg aner ikke hvem du er i hvertfall.. har aldrig sett nret ditt før jeg... men jeg går ikke rundt å tror ondt om andre mensker i hvertfall, så det er naturlig å takke pent ja til en kaffe selvsagt... men var sikkert bare meg som sendte til feil person, for jeg kan ikke huske at jeg har meldt med deg.. men uansett, det er koslig med hygglige mensker da...."

Mye skrivefeil, teit setningsoppbygging, han ble kastet på sjøen før båten hadde en gang forlatt kaien. Flere minutter senere kom: "kan jeg spørre hvem du er da?"

Ok da, kunne da alltids svare på det tilfelle han egentlig visste hvem jeg var. Ikke lenge etter: "wow, du får ha meg ynskyldt men... fint navn da.. har bare et helt vanlig newermind navn jeg da, heter jan så vet du det."

Javel, Jan, da vet jeg det. Lagre nummer som Crazy Jan, har en følelse av at det ikke er det siste jeg hører fra han.

10 min etter: "Jo du, hvor var det jeg havnet i verden egentlig? siden jeg sendte feil.."

Dilemma. Svare eller ikke svare. Jeg svarte Tromsø.

Jan: "wow.. hehe, tromsø ja, oj det var langt nord. Blir kanskje litt vanskelig å ta kaffe da. Det må bli kaffe med tanken da. Eller?"
Meg: "Jo, det må bli kaffe med tanken."
Jan: "mmm, synd det da... kunne vert koslig, men men. Hær har du en espresso i hvert fall."
Så sendte han jaggu en mms av kaffekoppen hans.

20 min senere: "kaldt i tromsø eller? snø?"
Meg: Dust, sjekk værmeldinga sjøl! Melding ikke sendt avgårde, slikt vil bare gi bensin til bålet.

10 min senere: "du får ha en alletiders aften i tromsø i hvert fall.. uansett hvem du måtte være Veronica.. natti natt og drøm søtt"

30 min senere: "kunne vi kanskje hatt den kaffen tilgode?"


Jeg skjønner jo det at jeg skal på kaffedate til uka.

PS: Joda, dere tre som vet hans egentlige navn. Endra litt på det, jeg. Tenk om Crazy "Jan" skulle dukke opp her!

På landet

Man skjønner man er på landet når man er alene i en kinosal plass til 167 stk.

Scoop - fin, spennende film som ingen andre enn meg og Anette fant interessant på en søndag kveld. Nesten som å ha sin egen kinosal hjemme. Høy raping, høy snakking og føtter på setet. God stemning!

I'm back

Koffert kom til rette, dere kan alle puste ut. Veronica anno 2006 er tilbake.

Last bag on belt

Og så var man hjemme i moderlandet. Flyturen var som forventet lang og kjip. Det var godt å plante føttene på norsk jord og ingenting kunne ta i fra meg den gleden. Trodde jeg. "Last bag on belt", men ingen rød koffert å spore på rullebåndet. Pokker! Så måtte man begynne å lete etter gamle klær her hjemme, og jeg føler meg som litt Vera anno 1999 og mamma anno 2006. Hvis ikke de ringer i løpet av dagen skal jeg slå på tråden på kveldinga. Jada, jeg kan nok få masse penger i erstatning, men det er liksom ikke den idelle greia da. Selv om jeg elsker shopping så sier det seg selv at det blir en del krampeshopping om jeg må erstatte klær som skulle vare en hel måned. Var på Jessheim Storsenter en tur i går, og jeg fant ett plagg jeg likte. Jeg krysser fingrene for at koffert dukker opp i dag.

Men det var stas å henge med mamma, pappa, Cathrine kusine og Anette igjen. Det er godt å vite at det eneste jeg trenger å gjøre her hjemme er å hygge meg. Planen for uka er å treffe Sara i morgen, "Alt for Rognan" på torsdag og besøke besteforeldre i helga. Og så burde jeg vel ha kjøpt noen julegaver.

Så og si rent bord

Visning av kortfilmen sist torsdag. "La oss leke Hollywood", sa snobbete Carson. 500 publikummere - venner, familie og ikke minst industrifolk. Rød løper, cocktailantrekk og champagne. Lee, Andy, Michelle, Elle og Kim støttet oppunder og ble med meg. "La oss dele ut priser", sa snobbete Carson. "La oss drite i hele greia", tenkte jeg.

Vi er ikke den mest populære gruppa i klassen. Faktisk er vi minst populær, også kalt hatet. En lettere arrogant regissør som er favoritten til læreren, og så meg og produsenten da. Vi er et ørlite hakk bedre likt. Det er påfallende hvor stille det blir når vi ankommer et sted.

9 filmer, 8 priser. 8 viktige bransjefolk skulle dele ut prisene. "Og prisen for beste respons fra publikum går til.. Little Men!" Tja, man kunne vel forvente det i og med at monstre kan skremme enhver i blant. Jubelen sto ikke i taket fra våre medelever, så da var det godt å ha støtte med seg. "Beste regi går til... Joe (vår regissør)!" Mange grinete tryner å se. Dette gikk jo over all forventning. Jeg hadde ikke trodd at vi kom til å få noen priser, jeg. Og det var liksom ikke så viktig heller.

"Beste klipp går til... Veronica og Joe!" Haha, suck shit alle sammen! Jeg følte virkelig vi fortjente denne prisen. Så la det seg litt. Beste lyd, beste fotograf, beste manus gikk til tre andre grupper. " "Og prisen for beste kostyme/rekvisitt/scenografi går til... Veronica!" Nei, fy pokker nå må dere ta dere sammen! Jeg var i sjokk. Hallo, jeg forventet at hun som lagde et togsett fra 1800-tallet ville vinne, eller han som fikset kostymer til piratfilmen. Men neida! Jeg har ennå ikke skjønt hvorfor jeg vant, for jeg verken sydde eller bygget noe. Jeg følte meg skyldig for å vinne, og jeg vet det er mange studenter der ute som hater meg. Men kjære mennesker, vi hadde ingen innflytelse på dommerne. Lærerne hadde ikke noe med dømmingen å gjøre. Hvorfor bære nag?

Så det sier seg vel selv at prisen for beste film gikk til Little Men. Det var en helt bisarr kveld, og det har vel ennå ikke gått opp for meg. Det største var nok å vinne beste "production design". Jeg, helt alene, vant den prisen. Og jeg som ikke en gang likte den jobben!

Dette er bra for CVen. Nå er det filmfestivaler neste.

PS. Nei, filmen ligger ikke på nettet, men skulle du slumpe til å møte i jula skal jeg nok vise deg den.

Hello and goodbye

Nye linker er lagt til under venner. Velkommen Eline, Camilla og Ida. Jeg er saa glad for alle som blogger for det er av og til tomt paa internett, og da har jeg alltids noe aa vende nesen mot :)

Bare 4 dager til jeg sitter paa flyet hjem. I dag blir det avskjed/julemiddag med gjengen, i morgen visning av filmen, og fredag/lordag pakking.

Jeg har ikke ro paa meg.

Begynnelsen på avskjeder

I går sa jeg hadet til Duane. Han skal være i Sydney i 3 måneder og jeg gråt en skvett. Det slo meg at på et eller annet tidspunkt må jeg forlate denne gjengen og det blir så utrolig trist. Det blir hulking på flyplassen og jeg vet at ikke jeg blir den eneste. Man skulle ikke ha fått seg venner så langt borte fra en.

Gonna miss you, babe

Det søte liv

Torsdag - Konsert med "Parkday" (Michael og Damien)










Damien og Michael










Colin, Lee, Kevin og meg










Kimberly, Lee og Kevin



Fredag - innflyttingsfest hos oss









Lee og Jocelyn (Michelles mor)













Colin











Meg og Duane










Tequila med Michelle og Kimberly









Michelle, meg, Ben og Elle



Lørdag - Julebord med Lee & Andys jobb













Moi













Lee













Andy, Lee og meg










Lee og Kylie


Søndag - Hviledag holdes hellig

Aa like alkohol...

Naar vet man at man er alkoholiker? Hva med alkohol-liker? Tre dagers festing tar paa levera. Men jeg kan nok klare en fjerde dag!

Bilder fra div festligheter legges ut etterhvert som energien kommer tilbake.

Over halvveis

August 2006

Kjære dagbok. Dette skal jeg gjøre før jeg fyller 50:

• kunne 3 selskapsdanser
• snakke fransk
• stå på snowboard
• ta et bilmekanikerkurs
• få unger
• ta motorsykkellappen
• ta sangtimer
• stå aktmodell


November 2006

Er på god vei med det meste.

• kunne 3 selskapsdanser (jeg danser ganske heftig i løpet av en helg, jeg vil kalle kjøkkenparty hos Lee et selskap)
• snakke fransk (har slengt meg på podcast og lytter til The French Pod Class med Sebastien titt og ofte)
• stå på snowboard (jeg har ført opp snowboardsko på juleønskelisten)
• ta et bilmekanikerkurs (jeg har fått et snabbkurs av en venn her nede og vet forskjellen på en V6 og V8)
• få unger (øvelse gjør mester)
• ta motorsykkellappen (har arrangert tid for kurs, mangler dog spenn)
• ta sangtimer (karaoke er tingen for øyeblikket)
• stå aktmodell (i dag gikk jeg naken fra badet til soverommet, mulig en nabo smugtittet)


Over halvveis til 50, tiden renner snart ut. Det er godt jeg har nesten alt i boks.

Kjære julenissen

Kan jeg please få en sort Smart bil?
Hvis det blir vanskelig i år kan jeg alltids ta til takke med en V8 Ford Mustang '66 farge rød.























Mvh snill jente som fortsatt håper nissen fins.

38 dager

Jeg gleder meg til jul, jeg gleder meg til å komme hjem. Det er 38 dager å se frem mot. 38 dager er mange dager, det. Jeg skulle da tro jeg hadde noen gleder før de 38 dagene er omme.

Hva med:

-quiz-kveld på puben
-solings på stranda
-gavekortet på massasje
-begynne på motorsykkellappen
-klippe filmen
-fest hjemme hos oss
-konsert med Cat Empire
-julefest med jobben til Lee
-visning av alle filmene
-pub crawl med gjengen
-bursdagfesten til Michael
-kjøpe julegaver

Og så har man sånne små gleder i livet som å høre en bra sang, se en herlig film, spise et fabelaktig måltid, drikke en god kaffe, finne et perfekt plagg, og rett og slett bare henge med den fantastiske Lee.

Enkel og intern

Jada jenter, jeg sendte melding til han mandag kveld. En helt enkel, men intern morsomhet. Sendte melding til mamma rett etter for å si i fra at jeg kan nås på mobil igjen. Og da det tikket inn en sms 30 min senere forventet jeg jo at det var fra mamsen, for jeg hadde ikke akkurat store forventninger med denne gutten.

Men jeg skal på date i morgen - og det er ikke med mamma.

Aaron, australsk, 22 år.

"Ikke bli forelsket i han for vi vil ha deg hjem igjen!"
"Please fall in love coz we want you to stay here forever!"

Kjære venner i begge land. Dere er ikke lette å ha med å gjøre. Aller helst vil jeg være singel så lenge det er sosialt akseptabelt, men det må være lov å hygge seg litt innimellom vel.

Uskrevne regler

Når kan man sende en sms og takke for sist? Alle vet om 3-dagers regelen, betyr det at den ikke lenger ekisterer? Kalles det ren høflighet eller innpåslitenhet hvis man er den første til å gi lyd fra seg?

Jeg analyserer fredagen/lørdagen til stadighet og prøver å finne tegn på at han vil jeg skal ta kontakt. Han spurte om nummeret mitt. Han sa han ikke ville jeg skulle gå. Hvorfor i alle dager må det finnes så mange uskrevne regler???

Sms skal sendes på tirsdag. Krysser fingrene for at han sender en først.

Busy bee

Livet er travelt. Forrige uke filmet vi mesteparten av denne filmen, denne uken hjelper jeg en annen gruppe. Jeg syns ikke det er spesielt stas og være på filmsett. Jeg blir utålmodig, rastløs og vil hjem før vi i det hele tatt har startet. Det er en grunn til at jeg vil bli klipper.


Utfra denne kan jeg lese at det er 52 dager igjen til jeg ankommer moderlandet, det er 24°C her, 5°C i Oslo, det skal regne på lørdag både her og der og kursen på den australske dollaren har steget betraktelig siden mandag.

Melding til folket:

Kan ikke nås på telefon for øyeblikket, mistet den i en taxi sist lørdag.
Vennligst putt livet på hold eller prøv og kontakt meg via internett.

Se godt etter....

Står det faghag i panna på meg?

Jeg unner alle å ha én homofil venn eller to. It makes life more jolly and gay.












Lee













Duane














Andy

Langt fra et barneselskap

Kl 10.00 - Oppmøte på brygga
Kl 10.30 - Cruise avgårde i liten jolle med plass til 6
Kl 11.oo - Jolle havarerer, mann på fet yacht prøver å hjelpe
Kl 11.20 - Båt-Jimmy ankommer og bytter 6-seter mot en 4-seter
Kl 12.00 - Ankommer øya
Kl 13.30 - Alle er samlet på øya etter utallige "fergeturer"
Kl 14.00 - Eks sin nye dame stupfull
Kl 15.00 - Elle stupfull
Kl 16.00 - Innlevering av båt
Kl 18.00 - Fest fortsetter hos Elle, Lee og Andy
Kl 21.00 - Fest fortsetter på kroa
Kl 21.03 - Andy stupfull
Kl 22.30 - Bursdagsbarn stupfull
Kl 00.00 - Går hjemover
Kl 00.15 - Sex med god venn
Kl 09.30 - Våkner opp alene og venter på skjennepreken av Michelle
Kl 10.00 - Skjønner at heldigvis ingen oppdaget at jeg hadde besøk i natt

Kjære vene for en fantastisk dag! Det var latter og moro og sol, og alle har blitt lettere solbrente. Tenk at jeg for noen måneder siden vurderte og droppe hele Australia. Jeg har "the time of mye life" og jeg gruer meg egentlig til å dra hjem for godt. Men la oss glemme det for nå og heller se på bilder.

Dette forundrer meg

• At jeg klarte å unngå å tråkke på kakkerlakken som så pent lå på rygg og sprellet foran døra mi i natt.
• At et kyss som bare var et kyss klarte å bety så mye mer for meg.
• At Bond Uni administrasjon består av mennesker. Jeg trodde det var mer roboter uten følelser.
• At folk ikke holder avtaler.
• At tiden ikke strekker til.

Den 26. gangen

Det rart hvor lite man tenker på bursdager når man blir eldre. Før telte man ned i flere måneder til den store dagen, og natten før var man nesten like spent som på lille julaften. Men i går var det ikke lille julaften. Det var liksom bare 17. september, ikke dagen før 18. september som alltid har vært så mye mer enn bare enn dato. Man er vel redd for å bli eldre og later som om at "hvis ingen bursdag feires, inget nytt år legges til alderen".

Jeg våknet av telefonen rundt kl 01 av Elses gratulasjon (ja, jeg løy, Else... jeg sov, men det skjønte du vel) og da våknet også bursdagsfølelsen. Noen timer senere sto jeg opp og det var utrolig koselig og bli møtt med gratulasjoner her og der. Ok, noen måtte jeg regelrett hinte meg frem til. Vel, et hint skal vel være subtilt. Når man selv sier "Gratulerer med dagen, Veronica. Jo, takk skal du ha" til folk rundt meg så er det vel ikke bare et hint lenger.

Gaver ble tatt i mot med stor takk, og jeg har allerede brukt opp gavekortet på perler og fjas til smykkeriet mitt. Til og med min kjære bil, Bad Girl, fikk bursdagsgave i dag. Ny del til eksospotta gjør susen og hun kan heretter kalles Good Girl. Ellers fikk jeg sprit (gutter og gaver ass), gavekort på skjønnhetspleie og penger.

Selve festen skal holdes på lørdag og jeg har leid en liten jolle som skal frakte oss over til en liten øy. Der blir det mat, drikke og annen moro. Leker/konkurranser med tema "Veronica" tas i mot med takk.

Det er stas å selv være i midtpunktet da jeg har vært i så mange bursdagsselskap i det siste. Endelig kan jeg rope høyest av alle for det er min dag i dag! Og jaggu meg litt på lørdag også...

Man kan vel ikke annet enn å le

Change in plans: Jeg dukker plutselig opp paa Gardermoen mandag den 11. desember i stedet for sondag 17. Nesten en uke ekstra med latter og fjas og saa litt hardcore festing innimellom.

Stroyk i et fag, fikk mail om utstengelse fra skolen. To dager senere fikk mail om at det var en feil og at jeg ikke var utestengt. "Ok, saa jeg har ikke AIDS allikevel da?" Slaass med nebb og klor, stryk i fag er ikke aktuelt. Men sjansen er der for at jeg dukker opp foer den 11. desember.

I perioden student -> ikke-student -> student jobbet jeg fortsatt med kortfilmen vaar og vi mistet huset vi skulle filme i, bilen vi skulle bruke og kameramann som strengt talt hadde vaert kjekt og ha. Torsdag ulykkelig, fredag lykkelig. Alt falt paa plass og jeg er student (tror jeg) med alt vi trenger for en kortfilm.

Trivia paa torsdag, vant jaggu meg og gaar videre til finalen. Oppdaget ny venn i klassen og selvfolgelig er han homofil. Staar det faghag i panna paa meg?

Stotte paa eks paa torsdag og det var rart, rart. Sendte melding dagen etter og inviterte han til mitt bursdagsselskap. Nye dama til eks saa det som en utfordring og utfordret meg til aa bade naken i fontenen paa skolen. Eh... Ja, det er vel det som kalles random. Hun vinner i klassen 'Toffere Enn Toget' for jeg har ingen planer om aa bade naken noen steder. Hun vinner i klassen 'Mer Moden Enn En 12-Aaring' for jeg hadde aldri klart aa komme paa en utfording som slo den.

Fyllesyk er en bra tilstand naar man ikke spyr eller har andre planer enn aa feste om noen timer.

Nok en fet liste på gang!

Skriv ned 10 forskjellige ting rettet mot 10 forskjellige personer. Skriv noe som du aldri vil si til hans/hennes ansikt til ansikt, eller noe du skulle ønske du hadde sagt når du hadde sjansen, men ikke sa.

1. Du er 24, ikke 14. Oppfør deg deretter!
2. Jeg føler jeg har mistet deg.
3. Hva med å prøve nå? Det har jo gått 5 år.
4. Jeg skjemmes over deg.
5. Ok, nå holder det med nærkontakt.
6. Han har ikke vært trofast, og jeg vet hvem han har hatt seg med.
7. Det var vel egentlig ingen forelskelse, men det var veldig fint å like deg der og da.
8. Unnskyld, men du har spy i øret.
9. Har du noen gang vært forelsket i meg?
10. Jeg er redd for den dagen du dør.

Så var det gjort

Jada, jeg har kommet hjem fra New Zealand. Det har skjedd litt saker og ting i det siste så bloggen har vel egentlig blitt glemt.

Turen var utrolig fin, og selv om det var godt å komme hjem til venner og bekjente ville jeg ikke vært foruten 12 dager alene i NZ. Og så møtte jeg Trude og hennes familie da. Det var utrolig rart! Etter 16 år så møttes vi endelig. Det har alltid vært en drøm, men akk så fjern den har vært. Selv etter at jeg flyttet til Australia har tanken på å møte Trude i New Zealand vært langt, langt borte.

Men så var jeg i Auckland da. Jeg måtte ringe henne for å finne ut hvor jeg skulle dra videre. "Hello, Trude speaking" Hjertet i halsen. Hun hørtes ut som en voksen! "Hello, it's Veronica. How are you?" Pip, pip, pip. Skitt. Mobiltelefonen funket ikke, så jeg brukte en telefonkiosk. La på nye penger. "Hello! Let's try again..." Pip, pip, pip. Fuck! Heldigvis fant jeg en annen telefon som funket og 30 min senere møttes to venninner for første gang på 16 år.

Jeg tilbrakte 3 dager med familien, og jeg har aldri før blitt så knyttet til noen på så kort tid. Vi drakk vin, så på bilder og hjemmevideo og hadde det utrolig koselig. Vi lovet hverandre at det ikke skulle bli 16 år til neste gang, og hvis alt går etter planen skal Trude besøke familie på Jessheim om et par år. Da skal jeg selv leke turist i hjembygda mi og forhåpentligvis kommer vi til å ha det like fint som for 16 år siden. Om ikke bedre. Jeg drakk svært lite vin da jeg var 10.

111

111 dager igjen til jul. Eller 110 dersom man feirer jul 24.desember, men det kan jo ikke denne lukte at vi nordboere gjør.

Om 103 dager ankommer jeg Gardermoen og alle hjerter gleder seg.

Om 110 dager skal jeg synge Glade Jul og svinge meg rundt i stua med bunaden på. (Herlig dame da.) Om 110 dager skal jeg forspise meg på pinnekjøtt og marsipan. Om 110 dager skal jeg være rusa på livet og Mariah Carey skal også i år få synge julen inn. Steike, som jeg gleder meg.

Men først skal vi ha litt sommer.

Budskap

I går fikk jeg vite at en som sto meg svært nær er død. Fikk vite det gjennom mail, i en aprops-setning. Det kom som et sjokk og jeg fikk helt vondt i hele kroppen. Jeg hadde liksom ikke ventet et slikt svar tilbake på en triviell mail jeg sendte, men det fins ingen bra måte og fortelle noe sånt på. Det er helt ufattelig og jeg følte gjennom mailen at mamma har det vondt. Fikk senere høre at de egentlig ikke ville si noe nå, men vente til jeg kom tilbake til Australia. Det er selvfølgelig ingen hyggelig beskjed å få når man sitter alene på en internettcafé i New Zealand, men jeg er faktisk lettet over at jeg fikk vite det via mail. Det hadde vært så mye verre om jeg hadde snakket med mamma på telefon.

Det er rart å tenke på at han er borte. Rart å tenke på at vi aldri mer skal le og spøke sammen. At vi aldri mer skal knekke sammen av latter i det dirigenten slår opp. At vi aldri mer skal bli fulle sammen og fortelle hverandre hvor kule vi er. At vi aldri mer skal gi hverandre merkelige kallenavn og sende bisarre SMS og mail. Jeg lurer på om han rakk å lese det siste reisebrevet jeg sendte.

Det var heldigvis ingen personlig tragedie, mer heller en naturlig dødsårsak. Begravelsen skal være i neste uke og det er i slike stunder jeg syns det er vanskelig å være så langt bort fra mine venner og familie der hjemme.

Han vil bli sterkt savnet, ikke bare av meg, men også av de andre. Han var en stor del av oss alle og det kommer alltid til å være noe som mangler. Det har ikke helt gått opp for meg, så det slår nok i mot meg når jeg kommer hjem og skal møte gjengen igjen - heretter uten Finn.

Noen utdrag til

MANDAG 21. august

Hvis veiene blir smalere nå så ser jeg meg nødt til å gå videre. I dag var det snevert, snevert og jeg takket en eller annen hver gang jeg slapp å møte en bil i svingene (...) Sitter nå på en koselig café med et glass rødvin. Spiste lunsj her tidligere i dag så det har vel blitt et stamsted. Det er mandag og ikke mange mennesker å se (...) Dagen i dag har vært spektakulær med flott vær og hvalspotting. Jeg slang meg med på en turistpakke og for ca 500NKR så jeg to spermhvaler, den ene to ganger. det var utrolig flott og se det store dyret i virkeligheten. Den ligger og vaker i overflaten med bare 1/10 av kroppen. Fikk ikke helt følelsen av hvor stor en spermhval er, men det var meget bra presentasjoner ombord. Hadde håpet å få se andre hvaler også, men en spermhval eller to er ikke å kimse av (...) Så havnet man på pub. Lokale spiller biljard og jeg smiler av spøkene deres. Gud, som jeg koser meg som en iakttager! (...) "Hey gutta, han er fra Skottland og kjenner til Bachman-Turner Overdrive!!" Hånd rekkes opp. "Jeg er fra Norge og kjenner til de". Eddie, reflektert, men full, kom bort. Hadde mange interessante samtaler med han. Om kultur, skilsmisse, NZ opprinnelse og om begjær vs kjærlighet. Jeg skulle hilse mine foreldre og si at de hadde oppdratt en meget reflektert pike. Eddie var harry, men dægger'n for en god samtalepartner.





















TIRSDAG 22. august

Så er det på tide og forlate sør-øya da. Kom meg opp i god tid i dag også og jeg hadde ingenting å rekke i dag så det ble en del stopp for å kikke på selene på stranda. Nusselige vesener (...) Stoppet innom Blenheim et par timer. Shoppet litt second-hand ting. Strikka tøfler og kul ramme på Salvos, og bibelen og Historien om Tom Saywer på en bruktbokhandel. Har lenge tenkt på å lese bibelen og nå er vel dette rett tid (...) Tiden her har gått utrolig fort og jeg har vært her i en uke allerede. Det har vært en svært behagelig uke og jeg kan trygt si at dette er det smarteste jeg har gjort.


ONSDAG 23. august

Ferjeturen fra Picton tok ca 3 timer og det var heldigvis ikke stygt vær. Kom frem til Wellington ca 16.30 og fant lett frem til overnattingsplassen. Tok bussen til sentrum og hadde egentlig bestemt meg for å gå på kino. Heldigvis var det et lite teater ved siden av så jeg ombestemte meg. Jeg kjøpte billett uten å vite hvem, hva eller noenting om stykket. Og jeg er meget fornøyd med den impulsive Veronica. Et herlig lite stykke om dagens samfunn med spennende kulisser (pappesker) og flinke skuespillere. Jeg gikk ut derfra med et smil om munnen og den lille teaterstaben gjorde kvelden min (...) Wellington er hittil en utrolig flott by. Dette er et sted jeg kunne ha bodd i med masse kultur og haugevis med kule barer, caféer og restauranter. Jeg leste et sted at lille Wellington kan skilte med like mange utesteder som New York, og det har jeg lett for å forstå (...) Forresten skjønner jeg hva folk snakker om når de prater om by vs landsby og dets tempo. Kjære vene, så hurtig folk går her! På sør-øya la jeg merke til hvis noen løp, men her i en storby virker det som om alle har det travelt. Selv om det kanskje ikke alltid er realiteten.

TORSDAG 24. august

Klinte til to museum i dag, gitt. Først City Gallery med både ny og gammel kunst, og så Te Papa med masse utstillinger. Etasje på etasje med ting å trykke på, etasje på etasje med høylytte unger. Mine barn skal ikke være høylytte (...) Kveldens teaterstykke var basert på et dikt av Dylan Thomas, "Under Milk Wood". Jeg vet ikke hvem han er, vet bare at han er fra Wales. Dvs stykket var vanskelig å forstå pga dialekten og den poetiske rytmen. En liten periode jeg angret, men det tok seg heldigvis opp. Gikk deretter på restaurant og koste meg med rødvin, laks, ostekake og kaffe. Et herlig voksenmåltid. Deretter stakk ungdommen på internettkafé til de sene nattetimer.

FREDAG 25. august

Vært en tung dag i dag ettersom jeg fikk et dødsbudskap i går. Kjørte i ca 5 timer i dag og det ble mye tid til ettertanke. Er sliten av å tenke, sliten av å gråte (...) Er i Napier nå. De har en internasjonal filmfestival her for øyeblikket, så i kveld har jeg sett på en vakker indisk film. Gråt enda mer da, så nå er det vel tomt for i dag (...) I kveld er første gangen jeg har følt et snev av utrygghet. Litt for mange fulle ungdom jeg ikke helt vet hvor jeg har. Merker at jeg har kommet til øya med litt mer befolkning.

Utdrag fra en dagbok

TIRSDAG 15. august
Så var jeg i New Zealand da. 15 dager i landet de sammenligner med Norge (...) En gedigen bobil ble presentert meg og knærne skalv av skrekk. Akkurat da angret jeg litt på at jeg ikke kjørte variant hostel+liten bil (...) Nå sitter jeg i senga i den store bilen og planlegger turen. Jeg liker å vite hvor og hva, for det er ergelig å gå glipp av noe stort. Det blir mye kjøring og mye tid til tanker om kveldene, og det er akkurat slik jeg trenger nå.























ONSDAG 16. august
Allerede i dag har planen min gått i stykker, men det gjør jo ikke noe (...) Så skulle liksom turen bære videre til Akaroa for å nyte franskinspirert sted med flott natur. Jeg brukte ca en time ut av Christchurch, og det sier seg selv at den lille avstikkeren til Akaroa utløp. Det bar rett til Lake Tekapo med en 3 timers kjøretur (...) Så dukket Lake Tekapo opp med sin turkis farge (...) Prøvde å lage meg suppe til middag, men jeg skjønte ikke gasskomfyren. Tror det blir mye mikrobølge-mat fremover.





















TORSDAG 17. august
Terapi for sjelen! Turen starter i det jeg begynner å kjøre og er på vent når jeg stopper på en campingplass for natten. Det er vakkert, vakkert, vakkert og når Åge kliner til med "Min dag" på stereoen er det ikke fritt for at det kommer en tåre. Jeg nikoser meg! (...) 4 mill mennesker, 40 mill sauer. Jeg kan kjøre en time uten å se en annen bil, men jeg kan alltids stole på at det dukker opp sauer (...) Har fortsatt ikke funnet ut av gasskomfyren, men jeg drømte i natt at jeg fikk hjelp av Hilde Kristiansen så da er vel problemet løst (...) Er nå i Wanaka og det er et utrolig koselig tettsted. Det ligger like ved en innsjø og jeg kan tenke meg det er idyllisk her om sommeren. Masse nye hus bygges så kontrasten mellom natur og funkisstil er stor, men det funker faktisk (...) Forresten er det veldig stas å kjøre 2.7m x 6.6m bil. Jeg er liksom en bussjåfør og hilser blidt på alle andre bobilere. Et herlig lite samfunn man ellers ville gått glipp av.























FREDAG 18. august
Kom meg avgårde kl 8 i dag morges. Ikke verst. Kjørte over Haast Pass og det blåste skikkelig. Bilen lar seg lett rive med så jeg måtte kjøre veldig forsiktig på de smale veiene (...) Turen i dag var ganske slitsom. Regn og tåke og ikke mye sikt til flott natur. Masse svinger og smale veier. Det minnet om norske veier over fjellene. Neste gang blir det Norge rundt i bobil!





















LØRDAG 19. august

Jeg har plutselig skjønt at det er jeg som styrer ferien min. Jeg bestemmer tempo og jeg gjør akkurat det jeg vil (...) Det er så utrolig mange flotte innsjøer her så jeg prøver å ta så mange bilder som mulig. Selvutløseren er min beste venn (...) Her om dagen kjørte jeg forresten forbi en golfbane hvor de lot sauene "klippe" gresset. Når bestyreren syntes gresset var kort nok flyttet han de over til neste hull (...) Så har jeg da kommet frem til Greymouth, nattens destinasjon. Kjære vene, for et høl! Jeg som hadde gledet meg til en bedre middag med rødvin. Det er jo lørdag så jeg hadde virkelig tenkt å sosialisere. Men neida, her skjer det ingenting. Jeg leste noe om at det var den største byen på West Coast så jeg hadde jo visse forventninger. Stedet lukter industri og det ligger en tåke over stedet. Uvisst om det er pga været eller forurensning.












SØNDAG 20. august
Endelig blir det spa og massasje i Hanmer Springs! I hvert fall spa og andre bad som visstnok skal være sunt for huden. Massasje var fullbooket, så jeg får heller prøve lykken et annet sted (...) Sitter med laptop og trådløst i bilen og jeg setter pris på dagens teknologi. Knaskerøtter og musikk slår crappy PCer i et lite rom.

King of The Road

Jeg og mitt hus paa hjul ruler gata! Den er gedigen, og jeg er lettere nervos hver gang en trailer kommer i motsatt fil. Men det gaar alltid bra.

Mannen paa turistradioen forteller meg om steder, jeg knipser et par bilder langs veikanten. Noe minner om Norge, men det er mye storre kontraster her. Vinter og sommer i et bilde.

Jeg digger aa kjore bil. 4 timer gaar raskt unna, og saa er det aa strekke paa bena. Gaar paa noen stier og finner snomenn paa gressflekker. Jeg er paa nord-oya enn saa lenge, og folk staar paa ski i fjellet der borte. Det er hostkaldt her, og jeg ler av turister med votter og lue. Haha!

Liten oppdatering der, ja. Naa skal jeg hjem til kaaken og lage middag.

Veslevoksen

Neste tirsdag drar jeg nedover til New Zealand. I to uker er det meg og bobilen som teller. Jeg tenker ikke på annet for tiden. Helt alene skal jeg cruise rundt og sjekke ut landet som sies og ligne på Norge. Da kan man vel ikke føle seg helt bortkommen, vel.

Siste par dager skal jeg tilbringe i Auckland og håper å treffe Trude.

Jeg har prøvd å gjort det så billig som mulig. Flyturen koster jo en del, så jeg tror nok det var veldig smart å leie en bobil. For ca 250kr om dagen får jeg transport og overnatting med toalett og dusj.

Her skal det lekes bisarr voksen som tar bilde av seg selv ved alle fjell og fjorder. Akk, som jeg gleder meg!

Hvem lar seg lure?

Bilde av nyeste investering følger:

"Vil du bli med hjem og se på dynetrekket mitt?" Jeg hadde glatt latt meg lure av et så kult dynetrekk! Hvor er guttevarianten?

Mitt liv i tegnet form

På rommet mitt i Australia, på veggen over senga mi i Australia, henger en tegneserie jeg har fått for lenge siden. Den har Else tegnet. Like før jeg flyttet nedover ryddet jeg i sakene mine på barnerommet. Der fant jeg denne tegneserien mellom diverse brev og lapper fra videregående. Kjære vene, som jeg lo. Jeg satt oppe på rommet mitt alene og lo så tårene trillet. Else får meg alltid til å le. Mamma sier at hun kan høre på meg at jeg snakker meg Else i telefonen for da ler jeg så hjertelig.


Her henger viktige mennesker i livet mitt. På andre veggen henger en kalender med bilder av Anette og Else (og noen ekstra hunks).

I går ringte Lee og lurte på om jeg ville en tur innom han for han hadde noe til meg. Jeg simpelthen elsker Lee. Han er et fantastisk menneske -morsom, sosial, intelligent og homofil. Akkurat slik jeg liker menn for tiden :) Det første norske ordet han ville lære var blomster. Nevnte jeg at han er homofil? Her om dagen forklarte jeg han hva Elses tegneserie sier. Han skjønte ordet blomster i hvert fall.

Hos Lee i går kl 22.23:
"Here you go, V"
"Thanks so much, Mr. Lee!!!"

(Klikk på tegningene for større bilde)

Elses tegneserie - juli 1999


















Lees tegneserie - juli 2006