År 2006 i punkter

1. Hva gjorde du i 2006 som du aldri har gjort før?
Dærsken døtte, dro på bobiltur på Nya Zealand.

2. Har du holdt dine nyttårsforsetter, og vil du lage nye for neste år?
Nyttårsforsett? Aldri hørt om.

3. Var det noen fødsel i din nærmeste omkrets?
Denne jenta fikk en herlig gutt.

4. Døde noen i din nærmeste omkrets?
Ja, dessverre.

5. Hvilke land har du besøkt?
England, Australia, New Zealand, Singapore.

6. Hva ville du like å ha i 2007 som du manglet i 2006?
Mer penger.

7. Hvilke datoer fra 2006 vil være etset i hukommelsen din, og hvorfor?
Merkelig legetime den 22. des.

8. Hva er det største du har gjort i år?
Dra alene tilbake til Australia.

9. Hva var ditt største nederlag?
Antageligvis min manglende sans for økonomi. Ellers har det vært svært lite med nederlag i år.

10. Led du av sykdom eller urett?
Nope.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Læppisen.

12. Hvem sin atferd fortjener feiring?
Må nok ubeskjedent si min egen gitt :)

13. Hvem sin atferd gjorde deg skremt og deprimert?
Tja, hvem kan det være, mon tro? ;)

14. Hva brukte du mest penger på?
Turen til New Zealand.

15. Hva gjorde deg virkelig opprømt?
Åh, kjære det er så meget.

16. Hvilken sang vil minne deg om 2006?
SOS med Rihanna. Vil alltid minnes Lee på dansegulvet.

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor og nå, er du:
a) gladere eller tristere? Gladere!

b) tynnere eller tykkere? Tynnere, ja.

c) rikere eller fattigere? Er nok dessverre fattigere.

18. Hva ønsker du at du hadde gjort mer av?
Burde vel ha trent litt mer.

19. Hva ønsker du at du hadde gjort mindre av?
Leveren min hadde nok likt en pause fra alkoholen.

20. Ble du forelsket i 2006?
Blir sjeldent forelska, men betatt ble man da :)

21. Hvor mange "one-night stands"?
Oj. Hehe...

22. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Ble lite med TV, men fulgte da med på Big Brother & Australian Idol.

23. Misliker du noen nå som du ikke mislikte i fjor på denne tiden?
Nei, egentlig ikke.

24. Den beste boken du leste i 2006?
Hmm... Berlinerpoplene kanskje.

25. Hva var din beste musikkoppdagelse?
30 Seconds To Mars.

26. Hva ønsket du og hva fikk du?
I 2006 ønsket jeg moro, og det fikk jeg!

27. Hva ønsket du og ikke fikk?
En hemmelig konto i Sveits med masse spenn.

28. Hva var årets favorittfilm?
Little Men ;)

29. Hva gjorde du på bursdagen din, og hvor gammel ble du?
Ble hele 26 år og gjorde dette.

30. Hvilken ting ville ha gjort ditt år umåtelig mer tilfredsstilt?
Jeg kan sannelig ikke komme på noe, jeg. Har hatt et spennende år.

31. Hvordan vil du beskrive din personlige motestil i 2006?
Target / K-Mart

32. Hva har holdt deg sunn?
Det må nok være pizzaene fra Domino's, ja.

33. Hvilken kjent person fascinerte deg mest?
Madonna.

34. Hvilket politisk tema hisset deg opp mest?
Vært svært lite hissig i år.

35. Hva savner du mest?
Tid.

36. Hvilken person er du mest glad for at du ble kjent med i år?
Meg selv. Og selvfølgleig hele gjengen i Australia.

37. Fortell en verdifull livsvisdom som du lærte i 2006?
Det viktigste mennesket å kjenne er en selv.

38. Sangtekst som summerer opp 2006:

"Smile" - Lily Allen

When you first left me I was wanting more
But you were fucking that girl next door, what cha do that for (what cha do that for)
When you first left me I didn't know what to say
I never been on my own that way, just sat by myself all day

I was so lost back then
But with a little help from my friends
I found a light in the tunnel at the end
Now you're calling me up on the phone
So you can have a little whine and a moan
And it's only because you're feeling alone

At first when I see you cry,
yeah it makes me smile, yeah it makes my smile
At worst I feel bad for a while,
but then I just smile I go ahead and smile

Whenever you see me you say that you want me back
And I tell you it don't mean jack, no it don't mean jack
I couldn't stop laughing, no I just couldn't help myself
See you messed up my mental health I was quite unwell

Juleråkk

Så var vel jula snart over for denne gang da. Lite snø, men mye hygge. Hengt med gamle kroker og unge foler.

Julaften ble overvært i heimen med mor, far og to unger. Det fine med å ikke ønske seg noe er at man da blir glad for alle pakkene man får. Særlig glad ble man for "Råkkenråll, fiskeboll, kjøttkaker og fårikål".


Forside















Bakside






Bror skal på nissebesøk til naboen















Gudbrandsdal- og Romeriksbunad














Didjeridoo - nå også som lur

Midtuke-moro

Til: Trondheim med avgang onsdag kl 09.30.
Formål: Hente Anettes 6-årige nevø og besøke Else.



Anetti Spaghetti











I farten











Dopapir-trucken












Politisperring














Meg og produsent Philip












Else fniser














Else gliser















Anette og produsent Jonas

Dagens mennesker

Disse vakre menneskene har fått min fulle oppmerksomhet i dag.




Eline traff jeg på Lillestrøm videregående i 1996,
Isak i vogna traff jeg i dag. (Øivind ble dessverre borte for oss)










Ida og Kristoffer traff jeg i Australia i 2005.










Mocca på Café Con Bar - fiskemiddag, gløgg og kokosboller på Torshov.

I dare you

Mottatt i kveld kl 19.53 fra ukjent nummer: MMS med bilde av en kjekk kar med et par-tre vitser.

Kanskje dette er han typen Tone skal hooke meg opp med? I dare you, sier Ida. Spør om han vil ta en kaffe en dag. Svarer tilbake: "Takk for mms. Hvem er dette? Ser ut som en hyggelig gutt du. Kaffe en dag? ;)" Det skulle jeg aldri ha gjort.

Svar tilbake: "jeg aner ikke hvem du er i hvertfall.. har aldrig sett nret ditt før jeg... men jeg går ikke rundt å tror ondt om andre mensker i hvertfall, så det er naturlig å takke pent ja til en kaffe selvsagt... men var sikkert bare meg som sendte til feil person, for jeg kan ikke huske at jeg har meldt med deg.. men uansett, det er koslig med hygglige mensker da...."

Mye skrivefeil, teit setningsoppbygging, han ble kastet på sjøen før båten hadde en gang forlatt kaien. Flere minutter senere kom: "kan jeg spørre hvem du er da?"

Ok da, kunne da alltids svare på det tilfelle han egentlig visste hvem jeg var. Ikke lenge etter: "wow, du får ha meg ynskyldt men... fint navn da.. har bare et helt vanlig newermind navn jeg da, heter jan så vet du det."

Javel, Jan, da vet jeg det. Lagre nummer som Crazy Jan, har en følelse av at det ikke er det siste jeg hører fra han.

10 min etter: "Jo du, hvor var det jeg havnet i verden egentlig? siden jeg sendte feil.."

Dilemma. Svare eller ikke svare. Jeg svarte Tromsø.

Jan: "wow.. hehe, tromsø ja, oj det var langt nord. Blir kanskje litt vanskelig å ta kaffe da. Det må bli kaffe med tanken da. Eller?"
Meg: "Jo, det må bli kaffe med tanken."
Jan: "mmm, synd det da... kunne vert koslig, men men. Hær har du en espresso i hvert fall."
Så sendte han jaggu en mms av kaffekoppen hans.

20 min senere: "kaldt i tromsø eller? snø?"
Meg: Dust, sjekk værmeldinga sjøl! Melding ikke sendt avgårde, slikt vil bare gi bensin til bålet.

10 min senere: "du får ha en alletiders aften i tromsø i hvert fall.. uansett hvem du måtte være Veronica.. natti natt og drøm søtt"

30 min senere: "kunne vi kanskje hatt den kaffen tilgode?"


Jeg skjønner jo det at jeg skal på kaffedate til uka.

PS: Joda, dere tre som vet hans egentlige navn. Endra litt på det, jeg. Tenk om Crazy "Jan" skulle dukke opp her!

På landet

Man skjønner man er på landet når man er alene i en kinosal plass til 167 stk.

Scoop - fin, spennende film som ingen andre enn meg og Anette fant interessant på en søndag kveld. Nesten som å ha sin egen kinosal hjemme. Høy raping, høy snakking og føtter på setet. God stemning!

I'm back

Koffert kom til rette, dere kan alle puste ut. Veronica anno 2006 er tilbake.

Last bag on belt

Og så var man hjemme i moderlandet. Flyturen var som forventet lang og kjip. Det var godt å plante føttene på norsk jord og ingenting kunne ta i fra meg den gleden. Trodde jeg. "Last bag on belt", men ingen rød koffert å spore på rullebåndet. Pokker! Så måtte man begynne å lete etter gamle klær her hjemme, og jeg føler meg som litt Vera anno 1999 og mamma anno 2006. Hvis ikke de ringer i løpet av dagen skal jeg slå på tråden på kveldinga. Jada, jeg kan nok få masse penger i erstatning, men det er liksom ikke den idelle greia da. Selv om jeg elsker shopping så sier det seg selv at det blir en del krampeshopping om jeg må erstatte klær som skulle vare en hel måned. Var på Jessheim Storsenter en tur i går, og jeg fant ett plagg jeg likte. Jeg krysser fingrene for at koffert dukker opp i dag.

Men det var stas å henge med mamma, pappa, Cathrine kusine og Anette igjen. Det er godt å vite at det eneste jeg trenger å gjøre her hjemme er å hygge meg. Planen for uka er å treffe Sara i morgen, "Alt for Rognan" på torsdag og besøke besteforeldre i helga. Og så burde jeg vel ha kjøpt noen julegaver.

Så og si rent bord

Visning av kortfilmen sist torsdag. "La oss leke Hollywood", sa snobbete Carson. 500 publikummere - venner, familie og ikke minst industrifolk. Rød løper, cocktailantrekk og champagne. Lee, Andy, Michelle, Elle og Kim støttet oppunder og ble med meg. "La oss dele ut priser", sa snobbete Carson. "La oss drite i hele greia", tenkte jeg.

Vi er ikke den mest populære gruppa i klassen. Faktisk er vi minst populær, også kalt hatet. En lettere arrogant regissør som er favoritten til læreren, og så meg og produsenten da. Vi er et ørlite hakk bedre likt. Det er påfallende hvor stille det blir når vi ankommer et sted.

9 filmer, 8 priser. 8 viktige bransjefolk skulle dele ut prisene. "Og prisen for beste respons fra publikum går til.. Little Men!" Tja, man kunne vel forvente det i og med at monstre kan skremme enhver i blant. Jubelen sto ikke i taket fra våre medelever, så da var det godt å ha støtte med seg. "Beste regi går til... Joe (vår regissør)!" Mange grinete tryner å se. Dette gikk jo over all forventning. Jeg hadde ikke trodd at vi kom til å få noen priser, jeg. Og det var liksom ikke så viktig heller.

"Beste klipp går til... Veronica og Joe!" Haha, suck shit alle sammen! Jeg følte virkelig vi fortjente denne prisen. Så la det seg litt. Beste lyd, beste fotograf, beste manus gikk til tre andre grupper. " "Og prisen for beste kostyme/rekvisitt/scenografi går til... Veronica!" Nei, fy pokker nå må dere ta dere sammen! Jeg var i sjokk. Hallo, jeg forventet at hun som lagde et togsett fra 1800-tallet ville vinne, eller han som fikset kostymer til piratfilmen. Men neida! Jeg har ennå ikke skjønt hvorfor jeg vant, for jeg verken sydde eller bygget noe. Jeg følte meg skyldig for å vinne, og jeg vet det er mange studenter der ute som hater meg. Men kjære mennesker, vi hadde ingen innflytelse på dommerne. Lærerne hadde ikke noe med dømmingen å gjøre. Hvorfor bære nag?

Så det sier seg vel selv at prisen for beste film gikk til Little Men. Det var en helt bisarr kveld, og det har vel ennå ikke gått opp for meg. Det største var nok å vinne beste "production design". Jeg, helt alene, vant den prisen. Og jeg som ikke en gang likte den jobben!

Dette er bra for CVen. Nå er det filmfestivaler neste.

PS. Nei, filmen ligger ikke på nettet, men skulle du slumpe til å møte i jula skal jeg nok vise deg den.

Hello and goodbye

Nye linker er lagt til under venner. Velkommen Eline, Camilla og Ida. Jeg er saa glad for alle som blogger for det er av og til tomt paa internett, og da har jeg alltids noe aa vende nesen mot :)

Bare 4 dager til jeg sitter paa flyet hjem. I dag blir det avskjed/julemiddag med gjengen, i morgen visning av filmen, og fredag/lordag pakking.

Jeg har ikke ro paa meg.