Ansvarsløs arbeider med ansvar

Tiden for engelsk blogging er over, jeg går fullstendig tilbake til norsk.

Jeg jobber, jobber og jobber og det føles ut som det er alt jeg gjør. Og ikke blir det penger i kassa heller, de forsvinner på et mystisk vis. Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke kunne hatt en 8-16 jobb, men etter å ha jobbet skift de siste månedene vil jeg gjerne ønske 8-16 velkommen. Eller det er vel kanskje det at jeg jobber med noe jeg strengt talt ikke utdanner meg innen. Med alle disse årene som film/TV-student burde jeg nok heller ha funnet en jobb innenfor dette. Men jeg er redd for å sitte fast. Jeg er redd for å finne en gulljobb jeg virkelig ønsker nå, for da blir det vanskelig å rive seg løs og fullføre de to siste fagene. Inni hodet mitt drar jeg tilbake til Australia i januar, fullfører bachelorutdanningen min, drar tilbake til Norge, finner en kongejobb som gir penger i kassa, faglig utfordring og sosiale timer (gjerne på jobb, men også utenom). Så skal jeg finne et lite krypinn i Oslo, dekorere kåken med alt stæsj jeg har i både Norge og Australia, dra på lørdagsshopping til IKEA, og rett og slett nyte etableringsfasen. En eventuell kjæreste/samboer får komme i andre rekke.

Jeg lever to liv. I Australia er jeg den selvstendige studenten som lever ungdomslivet, mens i Norge er jeg det hardt arbeidende barnet som bor hjemme. Jeg vil være en hardt arbeidende selvstendig 27-åring. Jeg gleder meg til endt skolegang.