Overbevisende madrassutsalg

Besøk på besøk

Tiden går fort og det er knappe 7 uker til jeg forlater Australia for godt. Det er digg, men samtidig utolig trist, å tenke på at jeg er ferdig med mine studier her for godt. Venter i spenning på karakterene mine for de to fagene jeg har tatt dette semesteret og jeg har en god følelelse for det ene, og en litt sånn "jeg står da i det minste"-følelse for det andre faget. Men hipp hurra, ikke noe mer Bond Uni.

Siste halvår i Australia og akk så mye mer man skulle ha sett av landet. Har vært utrolig heldig som har hatt muligheten til å reise såpass mye, så jeg føler jeg har fått sett absolutt mye av dette fascinerende landet. Men det er noe med disse siste krampene da. For en måned siden hadde jeg besøk av min bror Alex, og hans kjæreste Tove. Alex har vært her før, men jeg tror nok denne turen var ganske så annerledes enn hans første besøk. Vi lekte turister og lokale om hverandre. Hjemmelagd lasagne og restaurantbesøk, forelesning på skolen og Aquaduck i Surfers. Bilkjøring til Byron Bay og tatovering i Burleigh, brettspillkveld hjemme og feiring av St. Patrick's Day på irsk pub. Grilling i parken, og gambling på casino. Jepp, om hverandre turister og lokale. Bilder finnes her.

Etter at de dro var det siste innspurt på skolen før jeg og Lee dro på ukestur til Melbourne, favorittby nr 1. Jeg simpelthen elsker den byen. Restaurantene er helt superbe, cafeene oser av liv og menneskene er utrolig hyggelige. Bilder finnes her.

Så er det fortsettelsen på livet da. Neste fredag får jeg besøk igjen. Han kommer hit i to uker, og det blir rart og fint på en gang. Har ikke sett hverandre siden nyttårsaften og innimellom der har det vært et forhold og brudd. Men jeg gleder meg veldig til han kommer på besøk. Har aldri vært på Great Barrier Reef og han er en person jeg så aboslutt vil dele den opplevelsen med. Vi er utrolig gode venner så det blir nok et veldig fint opphold.

Deretter blir det to tomme uker med inget besøk. Prøver å lete etter en jobb litt rundtomkring, men det er vanskelig å finne noe som skal være så casual som bare det. Det fleste ser nok helst at man jobber i hvert fall et par ganger i uka, men jeg har valgt å ikke jobbe når jeg får besøk. Jeg vil jo også gjerne nyte den siste perioden her, for det er som sagt ikke mange uker igjen. Og tilslutt dukker Anette opp da. Hun kommer de to siste ukene jeg har her, så hun skal liksom komme å hente meg :) Det blir artig, artig, artig og Lee gleder seg masse til å treffe henne. Da blir det nok en del flytting og pakking, men vi skal nok skvise inn litt morsomheter også!

Stille

Bloggen har vært død en god stund, ting har skjedd, jeg har ikke klart å følge opp. Forholdet tok slutt, avstanden ble for stor. Er fortsatt veldig gode venner så bruddet var udramatisk, men ikke helt uten tårer. Heldigvis. Man er da ikke lagd av stein heller. Er dog ikke bare meg som sitter igjen som singel i dette skuddåret. To andre forhold gikk føyken og det er alltid rart og trist når slikt skjer. Både for en selv og alle rundt en.

Dette semesteret føler jeg at jeg bare er på hold. Jeg venter på å bli ferdig med graden min, venter på å ta fatt på voksenlivet. Om ti år savner jeg antakeligvis den friheten studietiden gir meg, men da skal jeg bla tilbake i gamle memoarer og huske hvorfor jeg er så drittlei. Jeg er lei av forpliktelser som ikke fører noen steder. Jeg er lei av å vente på å komme i gang mens vi samtidig leker "nå skal vi late som om vi er i bransjen og lage en liksom-oppgave". Jeg føler meg voksen nok til å komme i gang med arbeid som virkelig gir meg noe, og jeg kan gi noe tibake. Er inne i mitt fjerde år her nede og det har faktisk gått fort. I 2004 virket det veldig langt inn i fremtiden, men det er sant som de gamle og vise sier; tiden går fortere jo eldre man blir. 27 år og på hold. Blir godt å komme videre.

Welcome to Lee & V

Skolen begynte i forrige uke og jeg har allerede innsett at jeg er svaert saa over alt som heter studier. Jeg er klar for aa begynne og jobbe aa tjene penger (helst masse). Eksamen jeg hadde forleden har jeg ennaa ikke fatt svar paa, men regener med det gikk ad dundas. Det er fint aa vaere negativt innstilt for da blir man i hvert fall ikke skuffet...

Ellers gaar det bra her nede og jeg trives godt med aa bo med bare Lee. Har knipset noen bilder av leiligheten, men det er nok vanskelig aa faa et ordenlig inntrykk av hvordan det ser ut. Vi har uheldigvis ikke basseng, men det gaar allikevel greit naar stranda er rett bak oss. Har dog ennaa ikke badet da det har vaert kaldt og ufyselig.

(Ja, det er et dansepodium dere ser...)

Rett ved kjokkenet gaar det en trapp ned til gangen og garasjen. Vi har ogsaa et bad. Og Lee har ogsaa et eget rom. Saa sannelig.

Internett har visst kommet for aa bli. Dog litt usikker paa blogging.

Tilbake til Australia betyr tilbake til blogging.

Ankom landet 2.nyttaarsdag og det var ingen hurra-meg-rundt paa flyet da kl slo 00, verken i norsk eller utenlandsk tid. Hadde en bitteliten feiring for meg selv da jeg floy inn mot London, hvor vi svingte elegant over Themsen og Big Ben. Lysene i kveldsmorket var utrolig vakre og da jeg oppdaget fyrverkeri i det fjerne tok jeg meg selv i aa smile bredt. Godt nyttaar!

Tiden hjemme i Norge har gaatt utrolig fort. Nesten saa skummelt fort som skummelt kan bli. Jeg fikk meg raskt jobb paa Duty Free paa Gardermoen og det var et bevisst valg. Jeg hadde blitt i Norge om jeg hadde funnet en film/TV-relatert jobb, og med bare to fag igjen (og en aldri saa liten eksamen) til en bachelorgrad ville det vaert for dumt om jeg droppet ut. Skulle egentlig dra tilbake i august, men tiden kom og gikk og jeg folte meg ikke klar, og ikke hadde jeg stort mere penger heller. Bestemte meg for aa nyte mer av lille Norge og selv om sommeren var vaermessig crappy, klarte jeg saa absolutt og nyte den for det. Hosten gikk raskere enn vaaren, og enda raskere enn sommeren. Det ble mye jobbing, og selv om jobben kanskje ikke var den meste utfordrende saa veide det opp med alle de fantastiske kollegaene/vennene jeg fikk. Makan til arbeidsmiljo!

Men saa er det jo Murphys lov som sier at "hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)". Og mitt motto som sier at "det hadde jo vaert typisk om jeg fant meg en flott fyr like for jeg drar tilbake til Aussie". Ca en maaned foer jeg skal dra dukker han opp, og jaggu meg har han ikke vaert under nesen min i alle disse aarene. En maaned sammen og seks maaneder fra hverandre. Som vi begge sier, er det oss saa tar vi fint traaden opp igjen naar jeg kommer tilbake. Men jeg savner han ikke mindre naa av den grunn.

Den korte perioden jeg har vaert her har jeg brukt til effektiv organisering. Penger fra Laanekassen maa ordnes, turistvisum maa endres til studentvisum, eksamen maa tas opp igjen, og attpaatil skal man flytte inn. Jeg er i rute tror jeg. Paa lordag skal jeg ta en eksamen jeg har stroket paa to ganger foer. Faar haape disse ordtakene er fortsatt med meg for det sies jo at "alle gode ting er tre". Vi faar se.