Stille

Bloggen har vært død en god stund, ting har skjedd, jeg har ikke klart å følge opp. Forholdet tok slutt, avstanden ble for stor. Er fortsatt veldig gode venner så bruddet var udramatisk, men ikke helt uten tårer. Heldigvis. Man er da ikke lagd av stein heller. Er dog ikke bare meg som sitter igjen som singel i dette skuddåret. To andre forhold gikk føyken og det er alltid rart og trist når slikt skjer. Både for en selv og alle rundt en.

Dette semesteret føler jeg at jeg bare er på hold. Jeg venter på å bli ferdig med graden min, venter på å ta fatt på voksenlivet. Om ti år savner jeg antakeligvis den friheten studietiden gir meg, men da skal jeg bla tilbake i gamle memoarer og huske hvorfor jeg er så drittlei. Jeg er lei av forpliktelser som ikke fører noen steder. Jeg er lei av å vente på å komme i gang mens vi samtidig leker "nå skal vi late som om vi er i bransjen og lage en liksom-oppgave". Jeg føler meg voksen nok til å komme i gang med arbeid som virkelig gir meg noe, og jeg kan gi noe tibake. Er inne i mitt fjerde år her nede og det har faktisk gått fort. I 2004 virket det veldig langt inn i fremtiden, men det er sant som de gamle og vise sier; tiden går fortere jo eldre man blir. 27 år og på hold. Blir godt å komme videre.