Welcome to Lee & V

Skolen begynte i forrige uke og jeg har allerede innsett at jeg er svaert saa over alt som heter studier. Jeg er klar for aa begynne og jobbe aa tjene penger (helst masse). Eksamen jeg hadde forleden har jeg ennaa ikke fatt svar paa, men regener med det gikk ad dundas. Det er fint aa vaere negativt innstilt for da blir man i hvert fall ikke skuffet...

Ellers gaar det bra her nede og jeg trives godt med aa bo med bare Lee. Har knipset noen bilder av leiligheten, men det er nok vanskelig aa faa et ordenlig inntrykk av hvordan det ser ut. Vi har uheldigvis ikke basseng, men det gaar allikevel greit naar stranda er rett bak oss. Har dog ennaa ikke badet da det har vaert kaldt og ufyselig.

(Ja, det er et dansepodium dere ser...)

Rett ved kjokkenet gaar det en trapp ned til gangen og garasjen. Vi har ogsaa et bad. Og Lee har ogsaa et eget rom. Saa sannelig.

Internett har visst kommet for aa bli. Dog litt usikker paa blogging.

Tilbake til Australia betyr tilbake til blogging.

Ankom landet 2.nyttaarsdag og det var ingen hurra-meg-rundt paa flyet da kl slo 00, verken i norsk eller utenlandsk tid. Hadde en bitteliten feiring for meg selv da jeg floy inn mot London, hvor vi svingte elegant over Themsen og Big Ben. Lysene i kveldsmorket var utrolig vakre og da jeg oppdaget fyrverkeri i det fjerne tok jeg meg selv i aa smile bredt. Godt nyttaar!

Tiden hjemme i Norge har gaatt utrolig fort. Nesten saa skummelt fort som skummelt kan bli. Jeg fikk meg raskt jobb paa Duty Free paa Gardermoen og det var et bevisst valg. Jeg hadde blitt i Norge om jeg hadde funnet en film/TV-relatert jobb, og med bare to fag igjen (og en aldri saa liten eksamen) til en bachelorgrad ville det vaert for dumt om jeg droppet ut. Skulle egentlig dra tilbake i august, men tiden kom og gikk og jeg folte meg ikke klar, og ikke hadde jeg stort mere penger heller. Bestemte meg for aa nyte mer av lille Norge og selv om sommeren var vaermessig crappy, klarte jeg saa absolutt og nyte den for det. Hosten gikk raskere enn vaaren, og enda raskere enn sommeren. Det ble mye jobbing, og selv om jobben kanskje ikke var den meste utfordrende saa veide det opp med alle de fantastiske kollegaene/vennene jeg fikk. Makan til arbeidsmiljo!

Men saa er det jo Murphys lov som sier at "hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)". Og mitt motto som sier at "det hadde jo vaert typisk om jeg fant meg en flott fyr like for jeg drar tilbake til Aussie". Ca en maaned foer jeg skal dra dukker han opp, og jaggu meg har han ikke vaert under nesen min i alle disse aarene. En maaned sammen og seks maaneder fra hverandre. Som vi begge sier, er det oss saa tar vi fint traaden opp igjen naar jeg kommer tilbake. Men jeg savner han ikke mindre naa av den grunn.

Den korte perioden jeg har vaert her har jeg brukt til effektiv organisering. Penger fra Laanekassen maa ordnes, turistvisum maa endres til studentvisum, eksamen maa tas opp igjen, og attpaatil skal man flytte inn. Jeg er i rute tror jeg. Paa lordag skal jeg ta en eksamen jeg har stroket paa to ganger foer. Faar haape disse ordtakene er fortsatt med meg for det sies jo at "alle gode ting er tre". Vi faar se.