Min første utenlandske venn

"Kanskje Trude kan få sitte ved siden av deg, Veronica?" Selvfølgelig! Trude var fra New Zealand, og vi lærte at det var på andre siden av jordkloden. Det var jo faktisk så langt unna Norge du kunne komme! Året var 1989 og jeg fikk min første utenlandske venn.

Moren til Trude var norsk. Trude, en yngre søster og moren skulle være her et år. De bodde like bak tennisbanen og det var heldigvis ikke så langt å gå. Jeg lærte om krokodiller, kenguruer og koalaer. Jeg lærte engelske ord, hun lærte norske. Jeg fikk fine kort av Trude, ofte klippet som en krokodille. Lillebroren min hang seg på oss, og mang en gang hørte man Trudes norsk/engelsk uttale jalle i huset. "Alexænder, go vekk!" Så flyttet de tilbake til stedet der under.

Vi holdt kontakten. Vi sendte brev på brev og alle ble oppsamlet i poser på rommet mitt. Hun skrev på engelsk, jeg skrev på norsk, men ettersom tiden gikk ble også mine brev på engelsk. Det var lettere å kommunisere sånn. Jeg lagde kassett til Trude med opptak av norsk musikk, hun sendte tilbake NZ/australsk band. Internett kom og ble, håndskrevne brev ble til e-mail. Ofte ble til sjelden.

Jeg jobbet på Rimi etter skoletid i 1998. Jeg satt i kassen og telte minutter til jeg kunne slutte for dagen. "Veronica???" Ukjent dame foran meg, men jeg hadde jo navnskilt. "Hei, jeg er Åse, moren til Trude". Jøss! Hun var tilbake på besøk hos familien. Trude var ikke med og hadde ikke vært her siden det året vi gikk i 3. klasse. "Du får komme over i løpet av helgen så kan du få se bilder og sånn". Jeg vet ikke hva som skjedde. Mulig jeg var for sjenert eller rett og slett lat. Jeg fikk aldri se noen bilder.

Selv om ofte ble til sjelden holdt Trude og jeg allikevel kontakten. Da jeg fortalte at jeg skulle til Australia for å studere kunne jeg nesten høre gledeshyl da neste mail poppet inn. Det var jo bare like borti høgget! Eks og jeg skulle dra til NZ på ferie. Vi måtte bare finne tid. Så ble det slutt. Jeg har endelig tid.

Siste livstegn fra Trude kom da jeg var hjemme i Norge i april. Hun ga beskjed om at hun hadde skiftet mailadresse. Jeg sa jeg skulle oppdatere henne på livets front når jeg hadde kommet til Australia igjen. Telefonnummer ble utvekslet, men hun visste ikke hva slags nummer man måtte tilføye for å ringe fra utlandet. Nema problema, sa jeg og fant +64 på internett.

Selvfølgelig hører det med til historien at jeg ikke fant korrekt nummer, og heller ikke klarer å finne nå hvor feilen ligger. Selvfølgelig hører det også med til historien at jeg har mistet den nye adressen og den gamle ikke eksisterer lenger.

Jeg reiser til NZ rundt 22.august og blir borte i 2 uker. Jeg vil se begge øyene og har planer om å leie bil. Familien til ene samboer bor der så jeg skal prøve å innkvartere meg der noen netter. Jeg skal reise helt alene uten mye konkrete planer. Jeg trenger litt rotløshet i livet mitt også.

Om ikke Trude sender mail innen en måned må jeg gå på desperat jakt. Om nødvendig kan jeg søke hjelp hos en profesjonell. Ønsk meg lykke til.