Forlatt, men ikke ensom

Så var man alene igjen. Foreldre og andre foreldre dro hjemover mot hjemlandet på fredag og det var tårer i øyekroken. Vel, kke bare i øyekroken, noen havnet ganske så greit på genseren også. "Dette går bra, du har det kjempefint her". Men det var ikke derfor jeg gråt. Jeg har det alle tiders her og elsker vennene mine her nede like høyt som de hjemme i Norge. Men det var avskjed. Det var på tide og si takk og farvel og sees til jul. Det er lenge til det. Jeg er veldig avhengig av familien. Men det var godt vi fikk testet ut tårekanalen. Det er godt å vite at den er inntakt etter en måned med mye latter og moro. Fire timer senere var alt glemt. Det kunne like så ha vært flere uker siden de dro.

Etter at jeg forlot foreldre og andre foreldre i Ayers Rock dro de videre til Sydney og jeg tilbake til Gold Coast. Ble mye skole de neste dagene før mamma og pappa kom til meg etterhvert. Det meste var i rute skolevis og en uke skulle tilbringes for litt siste hygge. Vi lekte turister, gikk på "norsk" teater, hygget oss på show og drakk masse god australsk vin. Onsdag kom andre foreldre hit og det var på tide med en skikkelig australsk fyllekveld. 18 stk tilbords, stemningen upåklagelig. Kokker som trikset med kniver, boller med ris som ble kastet rundt, egg som balanserte og Lee som sang karaoke. Vi endte opp hjemme hos meg, Michelle og Michael og alle foreldrene falt for mine venner.

En gang i livet må Australia oppleves. Den er nå krysset av lista.