Større enn...

Så vet du at jeg har en blogg. Jeg kunne like så godt si det selv. Nå er liksom alt gammelt nytt og ting har lagt seg.

Vi møttes tilfeldig på skolen. Hvor skal du? Jeg skal på senteret. Han skulle møte kjæresten der om noen timer. Trenger du skyss er det bare å slenge seg på for jeg skal shoppe. Det var noen gode timer vi hadde sammen, bare jeg og han. Vi snakket om morsomme ting vi har gjort og og livet vi lever nå. Det var nesten som gamle dager, men allikevel ikke. Det gode båndet som bandt oss sammen den gang var ikke lenger der, og vi var fremmede med en fortid sammen. Hun ringte og lurte på hvor dere skulle møtes. Vi satt og drakk kaffe, hun måtte gjerne komme dit. Han lurte på om jeg kom til å løpe nå. Nei, det hadde jeg ingen planer om. Jeg kom vel til å treffe på henne en eller annen gang så hvorfor ikke nå. Jeg kommer ikke til å benytte meg av middagstilbudet hennes, men jeg kan da alltids hilse på henne om det skulle falle seg sånn. Nå falt det seg sånn. Hun ringte igjen. Jeg skjønte på samtalen at hun ikke turte møte meg. Hmm, det var da pussig. Det er jo hun som har mast så om at vi burde møtes. Han har fortalt meg at hun syns jeg burde være større enn som så. Vent litt.. Denne gangen var situasjonen snudd. Jeg var den som satt sammen med han, og hun var alene. Han presset på at hun skulle komme, men jeg sa som så at han må respektere at hun ikke vil, akkurat som han må respektere at ikke jeg vil. Det burde være enkelt å forstå.

Vi forlot caféen og jeg så henne i øyekroken. Hun hadde gjemt seg bak hjørnet. Snakk om å være større enn andre.