Så var det gjort

Jada, jeg har kommet hjem fra New Zealand. Det har skjedd litt saker og ting i det siste så bloggen har vel egentlig blitt glemt.

Turen var utrolig fin, og selv om det var godt å komme hjem til venner og bekjente ville jeg ikke vært foruten 12 dager alene i NZ. Og så møtte jeg Trude og hennes familie da. Det var utrolig rart! Etter 16 år så møttes vi endelig. Det har alltid vært en drøm, men akk så fjern den har vært. Selv etter at jeg flyttet til Australia har tanken på å møte Trude i New Zealand vært langt, langt borte.

Men så var jeg i Auckland da. Jeg måtte ringe henne for å finne ut hvor jeg skulle dra videre. "Hello, Trude speaking" Hjertet i halsen. Hun hørtes ut som en voksen! "Hello, it's Veronica. How are you?" Pip, pip, pip. Skitt. Mobiltelefonen funket ikke, så jeg brukte en telefonkiosk. La på nye penger. "Hello! Let's try again..." Pip, pip, pip. Fuck! Heldigvis fant jeg en annen telefon som funket og 30 min senere møttes to venninner for første gang på 16 år.

Jeg tilbrakte 3 dager med familien, og jeg har aldri før blitt så knyttet til noen på så kort tid. Vi drakk vin, så på bilder og hjemmevideo og hadde det utrolig koselig. Vi lovet hverandre at det ikke skulle bli 16 år til neste gang, og hvis alt går etter planen skal Trude besøke familie på Jessheim om et par år. Da skal jeg selv leke turist i hjembygda mi og forhåpentligvis kommer vi til å ha det like fint som for 16 år siden. Om ikke bedre. Jeg drakk svært lite vin da jeg var 10.