Den 26. gangen

Det rart hvor lite man tenker på bursdager når man blir eldre. Før telte man ned i flere måneder til den store dagen, og natten før var man nesten like spent som på lille julaften. Men i går var det ikke lille julaften. Det var liksom bare 17. september, ikke dagen før 18. september som alltid har vært så mye mer enn bare enn dato. Man er vel redd for å bli eldre og later som om at "hvis ingen bursdag feires, inget nytt år legges til alderen".

Jeg våknet av telefonen rundt kl 01 av Elses gratulasjon (ja, jeg løy, Else... jeg sov, men det skjønte du vel) og da våknet også bursdagsfølelsen. Noen timer senere sto jeg opp og det var utrolig koselig og bli møtt med gratulasjoner her og der. Ok, noen måtte jeg regelrett hinte meg frem til. Vel, et hint skal vel være subtilt. Når man selv sier "Gratulerer med dagen, Veronica. Jo, takk skal du ha" til folk rundt meg så er det vel ikke bare et hint lenger.

Gaver ble tatt i mot med stor takk, og jeg har allerede brukt opp gavekortet på perler og fjas til smykkeriet mitt. Til og med min kjære bil, Bad Girl, fikk bursdagsgave i dag. Ny del til eksospotta gjør susen og hun kan heretter kalles Good Girl. Ellers fikk jeg sprit (gutter og gaver ass), gavekort på skjønnhetspleie og penger.

Selve festen skal holdes på lørdag og jeg har leid en liten jolle som skal frakte oss over til en liten øy. Der blir det mat, drikke og annen moro. Leker/konkurranser med tema "Veronica" tas i mot med takk.

Det er stas å selv være i midtpunktet da jeg har vært i så mange bursdagsselskap i det siste. Endelig kan jeg rope høyest av alle for det er min dag i dag! Og jaggu meg litt på lørdag også...