Budskap

I går fikk jeg vite at en som sto meg svært nær er død. Fikk vite det gjennom mail, i en aprops-setning. Det kom som et sjokk og jeg fikk helt vondt i hele kroppen. Jeg hadde liksom ikke ventet et slikt svar tilbake på en triviell mail jeg sendte, men det fins ingen bra måte og fortelle noe sånt på. Det er helt ufattelig og jeg følte gjennom mailen at mamma har det vondt. Fikk senere høre at de egentlig ikke ville si noe nå, men vente til jeg kom tilbake til Australia. Det er selvfølgelig ingen hyggelig beskjed å få når man sitter alene på en internettcafé i New Zealand, men jeg er faktisk lettet over at jeg fikk vite det via mail. Det hadde vært så mye verre om jeg hadde snakket med mamma på telefon.

Det er rart å tenke på at han er borte. Rart å tenke på at vi aldri mer skal le og spøke sammen. At vi aldri mer skal knekke sammen av latter i det dirigenten slår opp. At vi aldri mer skal bli fulle sammen og fortelle hverandre hvor kule vi er. At vi aldri mer skal gi hverandre merkelige kallenavn og sende bisarre SMS og mail. Jeg lurer på om han rakk å lese det siste reisebrevet jeg sendte.

Det var heldigvis ingen personlig tragedie, mer heller en naturlig dødsårsak. Begravelsen skal være i neste uke og det er i slike stunder jeg syns det er vanskelig å være så langt bort fra mine venner og familie der hjemme.

Han vil bli sterkt savnet, ikke bare av meg, men også av de andre. Han var en stor del av oss alle og det kommer alltid til å være noe som mangler. Det har ikke helt gått opp for meg, så det slår nok i mot meg når jeg kommer hjem og skal møte gjengen igjen - heretter uten Finn.

Noen utdrag til

MANDAG 21. august

Hvis veiene blir smalere nå så ser jeg meg nødt til å gå videre. I dag var det snevert, snevert og jeg takket en eller annen hver gang jeg slapp å møte en bil i svingene (...) Sitter nå på en koselig café med et glass rødvin. Spiste lunsj her tidligere i dag så det har vel blitt et stamsted. Det er mandag og ikke mange mennesker å se (...) Dagen i dag har vært spektakulær med flott vær og hvalspotting. Jeg slang meg med på en turistpakke og for ca 500NKR så jeg to spermhvaler, den ene to ganger. det var utrolig flott og se det store dyret i virkeligheten. Den ligger og vaker i overflaten med bare 1/10 av kroppen. Fikk ikke helt følelsen av hvor stor en spermhval er, men det var meget bra presentasjoner ombord. Hadde håpet å få se andre hvaler også, men en spermhval eller to er ikke å kimse av (...) Så havnet man på pub. Lokale spiller biljard og jeg smiler av spøkene deres. Gud, som jeg koser meg som en iakttager! (...) "Hey gutta, han er fra Skottland og kjenner til Bachman-Turner Overdrive!!" Hånd rekkes opp. "Jeg er fra Norge og kjenner til de". Eddie, reflektert, men full, kom bort. Hadde mange interessante samtaler med han. Om kultur, skilsmisse, NZ opprinnelse og om begjær vs kjærlighet. Jeg skulle hilse mine foreldre og si at de hadde oppdratt en meget reflektert pike. Eddie var harry, men dægger'n for en god samtalepartner.





















TIRSDAG 22. august

Så er det på tide og forlate sør-øya da. Kom meg opp i god tid i dag også og jeg hadde ingenting å rekke i dag så det ble en del stopp for å kikke på selene på stranda. Nusselige vesener (...) Stoppet innom Blenheim et par timer. Shoppet litt second-hand ting. Strikka tøfler og kul ramme på Salvos, og bibelen og Historien om Tom Saywer på en bruktbokhandel. Har lenge tenkt på å lese bibelen og nå er vel dette rett tid (...) Tiden her har gått utrolig fort og jeg har vært her i en uke allerede. Det har vært en svært behagelig uke og jeg kan trygt si at dette er det smarteste jeg har gjort.


ONSDAG 23. august

Ferjeturen fra Picton tok ca 3 timer og det var heldigvis ikke stygt vær. Kom frem til Wellington ca 16.30 og fant lett frem til overnattingsplassen. Tok bussen til sentrum og hadde egentlig bestemt meg for å gå på kino. Heldigvis var det et lite teater ved siden av så jeg ombestemte meg. Jeg kjøpte billett uten å vite hvem, hva eller noenting om stykket. Og jeg er meget fornøyd med den impulsive Veronica. Et herlig lite stykke om dagens samfunn med spennende kulisser (pappesker) og flinke skuespillere. Jeg gikk ut derfra med et smil om munnen og den lille teaterstaben gjorde kvelden min (...) Wellington er hittil en utrolig flott by. Dette er et sted jeg kunne ha bodd i med masse kultur og haugevis med kule barer, caféer og restauranter. Jeg leste et sted at lille Wellington kan skilte med like mange utesteder som New York, og det har jeg lett for å forstå (...) Forresten skjønner jeg hva folk snakker om når de prater om by vs landsby og dets tempo. Kjære vene, så hurtig folk går her! På sør-øya la jeg merke til hvis noen løp, men her i en storby virker det som om alle har det travelt. Selv om det kanskje ikke alltid er realiteten.

TORSDAG 24. august

Klinte til to museum i dag, gitt. Først City Gallery med både ny og gammel kunst, og så Te Papa med masse utstillinger. Etasje på etasje med ting å trykke på, etasje på etasje med høylytte unger. Mine barn skal ikke være høylytte (...) Kveldens teaterstykke var basert på et dikt av Dylan Thomas, "Under Milk Wood". Jeg vet ikke hvem han er, vet bare at han er fra Wales. Dvs stykket var vanskelig å forstå pga dialekten og den poetiske rytmen. En liten periode jeg angret, men det tok seg heldigvis opp. Gikk deretter på restaurant og koste meg med rødvin, laks, ostekake og kaffe. Et herlig voksenmåltid. Deretter stakk ungdommen på internettkafé til de sene nattetimer.

FREDAG 25. august

Vært en tung dag i dag ettersom jeg fikk et dødsbudskap i går. Kjørte i ca 5 timer i dag og det ble mye tid til ettertanke. Er sliten av å tenke, sliten av å gråte (...) Er i Napier nå. De har en internasjonal filmfestival her for øyeblikket, så i kveld har jeg sett på en vakker indisk film. Gråt enda mer da, så nå er det vel tomt for i dag (...) I kveld er første gangen jeg har følt et snev av utrygghet. Litt for mange fulle ungdom jeg ikke helt vet hvor jeg har. Merker at jeg har kommet til øya med litt mer befolkning.

Utdrag fra en dagbok

TIRSDAG 15. august
Så var jeg i New Zealand da. 15 dager i landet de sammenligner med Norge (...) En gedigen bobil ble presentert meg og knærne skalv av skrekk. Akkurat da angret jeg litt på at jeg ikke kjørte variant hostel+liten bil (...) Nå sitter jeg i senga i den store bilen og planlegger turen. Jeg liker å vite hvor og hva, for det er ergelig å gå glipp av noe stort. Det blir mye kjøring og mye tid til tanker om kveldene, og det er akkurat slik jeg trenger nå.























ONSDAG 16. august
Allerede i dag har planen min gått i stykker, men det gjør jo ikke noe (...) Så skulle liksom turen bære videre til Akaroa for å nyte franskinspirert sted med flott natur. Jeg brukte ca en time ut av Christchurch, og det sier seg selv at den lille avstikkeren til Akaroa utløp. Det bar rett til Lake Tekapo med en 3 timers kjøretur (...) Så dukket Lake Tekapo opp med sin turkis farge (...) Prøvde å lage meg suppe til middag, men jeg skjønte ikke gasskomfyren. Tror det blir mye mikrobølge-mat fremover.





















TORSDAG 17. august
Terapi for sjelen! Turen starter i det jeg begynner å kjøre og er på vent når jeg stopper på en campingplass for natten. Det er vakkert, vakkert, vakkert og når Åge kliner til med "Min dag" på stereoen er det ikke fritt for at det kommer en tåre. Jeg nikoser meg! (...) 4 mill mennesker, 40 mill sauer. Jeg kan kjøre en time uten å se en annen bil, men jeg kan alltids stole på at det dukker opp sauer (...) Har fortsatt ikke funnet ut av gasskomfyren, men jeg drømte i natt at jeg fikk hjelp av Hilde Kristiansen så da er vel problemet løst (...) Er nå i Wanaka og det er et utrolig koselig tettsted. Det ligger like ved en innsjø og jeg kan tenke meg det er idyllisk her om sommeren. Masse nye hus bygges så kontrasten mellom natur og funkisstil er stor, men det funker faktisk (...) Forresten er det veldig stas å kjøre 2.7m x 6.6m bil. Jeg er liksom en bussjåfør og hilser blidt på alle andre bobilere. Et herlig lite samfunn man ellers ville gått glipp av.























FREDAG 18. august
Kom meg avgårde kl 8 i dag morges. Ikke verst. Kjørte over Haast Pass og det blåste skikkelig. Bilen lar seg lett rive med så jeg måtte kjøre veldig forsiktig på de smale veiene (...) Turen i dag var ganske slitsom. Regn og tåke og ikke mye sikt til flott natur. Masse svinger og smale veier. Det minnet om norske veier over fjellene. Neste gang blir det Norge rundt i bobil!





















LØRDAG 19. august

Jeg har plutselig skjønt at det er jeg som styrer ferien min. Jeg bestemmer tempo og jeg gjør akkurat det jeg vil (...) Det er så utrolig mange flotte innsjøer her så jeg prøver å ta så mange bilder som mulig. Selvutløseren er min beste venn (...) Her om dagen kjørte jeg forresten forbi en golfbane hvor de lot sauene "klippe" gresset. Når bestyreren syntes gresset var kort nok flyttet han de over til neste hull (...) Så har jeg da kommet frem til Greymouth, nattens destinasjon. Kjære vene, for et høl! Jeg som hadde gledet meg til en bedre middag med rødvin. Det er jo lørdag så jeg hadde virkelig tenkt å sosialisere. Men neida, her skjer det ingenting. Jeg leste noe om at det var den største byen på West Coast så jeg hadde jo visse forventninger. Stedet lukter industri og det ligger en tåke over stedet. Uvisst om det er pga været eller forurensning.












SØNDAG 20. august
Endelig blir det spa og massasje i Hanmer Springs! I hvert fall spa og andre bad som visstnok skal være sunt for huden. Massasje var fullbooket, så jeg får heller prøve lykken et annet sted (...) Sitter med laptop og trådløst i bilen og jeg setter pris på dagens teknologi. Knaskerøtter og musikk slår crappy PCer i et lite rom.

King of The Road

Jeg og mitt hus paa hjul ruler gata! Den er gedigen, og jeg er lettere nervos hver gang en trailer kommer i motsatt fil. Men det gaar alltid bra.

Mannen paa turistradioen forteller meg om steder, jeg knipser et par bilder langs veikanten. Noe minner om Norge, men det er mye storre kontraster her. Vinter og sommer i et bilde.

Jeg digger aa kjore bil. 4 timer gaar raskt unna, og saa er det aa strekke paa bena. Gaar paa noen stier og finner snomenn paa gressflekker. Jeg er paa nord-oya enn saa lenge, og folk staar paa ski i fjellet der borte. Det er hostkaldt her, og jeg ler av turister med votter og lue. Haha!

Liten oppdatering der, ja. Naa skal jeg hjem til kaaken og lage middag.

Veslevoksen

Neste tirsdag drar jeg nedover til New Zealand. I to uker er det meg og bobilen som teller. Jeg tenker ikke på annet for tiden. Helt alene skal jeg cruise rundt og sjekke ut landet som sies og ligne på Norge. Da kan man vel ikke føle seg helt bortkommen, vel.

Siste par dager skal jeg tilbringe i Auckland og håper å treffe Trude.

Jeg har prøvd å gjort det så billig som mulig. Flyturen koster jo en del, så jeg tror nok det var veldig smart å leie en bobil. For ca 250kr om dagen får jeg transport og overnatting med toalett og dusj.

Her skal det lekes bisarr voksen som tar bilde av seg selv ved alle fjell og fjorder. Akk, som jeg gleder meg!