Det var noe jeg skulle huske...

Det er skremmende hvor lite jeg husker. Hver uke blir jeg påminnet på det. Pubquiz har blitt det nye faste innslaget i livet, og det er utrolige mange glupe folk der ute. Jeg vil ikke kalle meg selv intelligent, men kan kanskje strekke det til smart. Jeg har min allmennkunnskap inne og i blant glimter jeg til med litt utover det. Men det er utrolig hvor mye jeg har glemt av ting jeg har lært opp i gjennom livet. Jeg er blank når det kommer til geografi, jeg er blank når det kommer til vitenskap. Jeg har hull i kunnskapen min om historie, og selv dagens hendelser sklir bort fra teflonen. Merkelig nok er jeg dritbra på navn, fjes, bursdager og nummer. Sånne trivielle ting kryper seg inn.

Men jeg har lært trikset for pubquizen. Om man ikke vet svaret er det bare å si "Ja, det ringer en bjelle, det må nok være rett svar". Ellers så kan man alltids slenge ut et svar og si "Men jeg er ikke helt sikker altså, det kan være jeg er helt ute å kjøre". Da kan de ikke ta deg om det skulle være feil.

I går var jeg nesten sikker på at Rupert Murdoch kjøpte opp 20th Century Fox og jeg var nesten sikker på at skoene man brukte på 70/80-tallet het moonboots. Men sånn er det når man vet at man ikke egentlig har peil på så mye, da trekker man seg litt tilbake og stoler ikke på seg selv. "Veronica, du må jo bare rope ut hvis du vet svaret". Men det er det som er greia. Jeg vet ikke. Jeg bare syns å huske. Og når 5 intelligente folk sitter rundt deg tror du heller på at det var MGM som kjøpte og at skoene het uggboots.