Nærmer seg avgang for Norge, og det gjenstår som vanlig en god del pakking. Har allerede blitt en del kasting av klær og gamle sko, men kofferten blir allikevel tung.
Har vært mye styr og stell med skolen det siste året, og selv om Lånekassa er veldig grei å ha, så lager de utrolig mye stress. Det er håpløst å komme i kontakt med de og mailer jeg har sendt har tatt opptil uker uten svar. Bond Uni må ha en bekreftelse av de på hvorfor jeg ikke har råd til å ta dette semesteret, men heller neste og etter mye mas ble det sendt et brev fra Norge til Bond. Det er to uker siden og det har ikke kommet frem. Fikk derfor mamma til å ringe for å be de fakse dette over til Bond, men de sa de ikke kunne gjøre noe uten en fullmakt fra meg. Hallo, mamma ba ikke om noen opplysninger, jeg ville bare at de skulle fakse over det brevet til Bond! Utrolig firkantet.
Håper alt ordner seg for ellers er det stor fare for at jeg ikke kan komme tilbake. Har to fag igjen, og det hadde vært ergelig om jeg ble kastet ut av skolen pga Lånekassens treghet. Så derfor blir pakking litt merkelig. Jeg må ha i bakhodet at jeg kanskje forlater for godt, men samtidig er muligheten der for at jeg kommer tilbake og kan derfor la noen ting være igjen.
Jeg kommer nok tilbake serru. Man må bare finne riktig person å ligge med i byråkratiet.
